Vi er et stykke på vei for å få et nytt tallgrunnlag for å måle bondens inntekter. Endringene som er satt i gang gjør at det er realistisk at vi forhandler på nytt tallgrunnlag i jordbruksforhandlingene 2024. Regjeringen har også videreført strømstøtten til landbruket ut 2024. Det gir forutsigbarhet. VI ER PÅ LANGT NÆR FERDIG Da Norges Bondelag ble stiftet i 1896 var det for å danne felles front i tollsaken. Da, som nå, var importvernet et viktig virkemiddel for å sikre bondens inntekt og nasjonalt handlingsrom i landbrukspolitikken. Om endringen ikke var like omfattende som vi ønsket, var like fullt overgangen til prosenttoll på potet, i tillegg til fire grønnsaker, en viktig seier i høstens arbeid med statsbudsjettet. Vi er på langt nær ferdig. Flere arbeidsgrupper jobber nå med forslag som skal vedtas i jordbruksforhandlingene. Det er nå vi utformer politikken som skal styre matproduksjonen i framtida. Vi bønder vet at det er om våren vi legger grunnlaget for høstens avlinger. I landbrukspolitikken er det i jordbruksforhandlingene vi høster. Vi legger grunn- laget gjennom vinteren med å vise betydningen av norsk matproduksjon, vi er til stede i hele landet, vi vil få forbrukerne til å foretrekke norsk mat og gi dem en grunn til å heie på oss. Denne jobben er Bonde- lagets politiske våronn, som vi høster av i jordbruksforhandlingene. I Bondelaget er vi mange som står på for landets bønder og for matproduksjon. Vi er et godt lag med tillitsvalgte, engasjerte medlemmer og dedikerte ansatte. Vi steller dyr og åker, holder medlemsmøter, treffer politikere, rydder opp etter flom, tar vare på kolleger – og er matprodusenter og beredskapsgarantister! Det er ingen tvil: Norge trenger bonden! Bjørn Gimming, Leder i Norges Bondelag Årsmelding 2023 5
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==