FAKTA OG TALL I JORDBRUKSAVTALEN ◼ Avtalen ga økte inntektsmuligheter på til sammen 4,147 mrd.kr. sammenlignet med 2023 før oppgjøret. ◼ Kompensasjon for svikt i inntektsutviklingen i 2023 i forhold til forutsetningene er på 888 mill.kr. (21.900 kr/ årsverk). Utover at rammen la opp til samme inntektsvekst som andre grupper i samfunnet (29.400 kr/årsverk) la den til rette for å tette inntektsgapet med 60.000 kr/årsverk i 2024. ◼ Årets og fjorårets jordbruksavtale la til rette for å tette inntektsgapet med til sammen 100.000 kr per årsverk. ◼ Målprisene økte fra 01.07.23 med 864 mill.kr. Det utgjorde økte kostnader til mat på om lag 400 kr i året for en gjennomsnittshusholdning. for å opprettholde matproduksjonen i distriktene. I tillegg tar vi grep for å få med melkeprodusenter landet rundt i overgangen fra båsfjøs til løsdrift, understreker Gimming. Bondelaget la i sitt krav på 6,9 milliarder kroner til rette for å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 120.000 kroner per årsverk. Til sammenligning var statens tilbud på 3,3 milliarder kroner og la opp til å tette inntektsgapet med 40.000 kroner per årsverk. Statens tilbud hadde derfor mindre enn halvparten så mye penger til fordeling. Retningen på tilbudet var ikke langt unna det Bondelaget krevde, men det var for lite penger. Bondelaget prioriterte også andre grovfôrbaserte produksjoner i tillegg til melk, velferdsordninger og Nord-Norge. 16. mai ble Norges Bondelag enig med staten, og landbruks- og matminister Sandra Borch om jord- bruksavtale. Jordbruksavtalen innebar kompensasjon for sviktende inntekt i 2023, kostnadsdekning, inntektsutvikling som andre og inntektsløft for 2024 som til sammen skulle gi økte inntektsmuligheter på 111.000 kroner per årsverk. Velferdsordninger var et av de prioriterte områdene i avtalen, med bedring av mange av ordningene. Det ble også satt ned en arbeidsgruppe som skulle utrede ytterligere endringer i ordningene for tilskudd til avløsning ved sjukdom og fødsel, og landbruksvikarordningen. Avtalen inneholdt endringer i regelverket for melke- kvoter. Det ble avtalt å justere både taket for kvoter, omsetningen av kvoter og beskatning av melkepro- duksjon. Samtidig ble investeringstilskuddet for omlegging fra båsfjøs til løsdrift økt, både når det gjelder tilskuddets andel og tak. Dreneringstilskuddet ble doblet, og det ble satt av midler til metanHUB for å redusere utslippene av metan. Intervallene i arealstilskuddet for frukt, bær og grønnsaker ble også gjeninnført for å støtte produksjonen av disse matvarene. Årsmelding 2023 13
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==