ÅRSMELDING 2023
2 Årsmelding 2023
INNHOLD Leder...............................................................................................................................4 01: Året med ekstremvær.........................................................................................6 02: Inntektskampen fortsetter............................................................................ 10 03: Bondelaget for bonden....................................................................................22 04: Styrets oppgaver og roller. ............................................................................34 05: Styrets ledere og ansatte................................................................................38 06: Årsregnskap........................................................................................................42 Årsmelding 2023 3
TRØBBEL OG TØFFE TAK FOR NORSK LANDBRUK Jeg ser tilbake på 2023 som trøblete agronomisk og tøft økonomisk. Samtidig er det et år der vi har fått til viktige resultater for landbruket. Det er nettopp i slike år at det utgjør en forskjell at Bondelaget stiller opp. Når vi bønder går inn i et nytt år legger vi planer for året som ligger foran oss. Men planene må ofte endres i løpet av året som går, kanskje både en og to ganger. Det er naturen som sitter med fasiten og uforutsette hendelser må håndteres. Det blir ofte ikke akkurat slik vi hadde tenkt og håpet. Vi bønder snur oss rundt for å gjøre det beste ut av det. Da er vi oppfinnsomme og skikkelig gode. Vi er vant med at matproduksjonen skjer på naturens premisser. Det er ikke fabrikkproduksjon. Et regnskyll kan bety forskjell på god og dårlig sesong, så tilfeldig kan det være. EN PRØVELSE FOR MANGE AV OSS Mange bønder fikk hardt erfare denne tilfeldigheten i sommer, med tørke, deretter mye regn og ekstrem- været Hans. Denne vekstsesongen har satt både planer, tålmodighet og motivasjon på prøve for mange av oss. Akkurat som bønder må snu om på planene, må Bondelaget også det. Når noe skjer som angår våre medlemmer og landets matproduksjon, legger vi til side det vi hadde planlagt. Denne høsten måtte vi snu oss rundt for å få til forbedringer i produksjonssviktordningen, finansiering til opprydding etter flommen og stilte opp lokalt med møteplasser og informasjon. Bønder er kjent for å være seige og utholdende, og å jobbe jevnt og trutt, og det samme vil jeg si gjelder for organisasjonen vår. I år har Bondelaget fått flere gjennomslag som vi har jobba med lenge. Bondelaget mener at produksjonsrettighetene i melkeproduksjon skal være eid av de aktive produsentene, og i årets jordbruksforhandlinger fikk vi gjennomslag for grep som bidrar til at melkekvotene eies av aktive melkeprodusenter og ikke leies. På tampen av året ble det klart at distribusjonstilskuddet fjernes og trykket på prisutjevningsordningen blir noe mindre. Vi spiser stadig en bit av inntektsgapet, men tempoet må opp. 4 Årsmelding 2023
Vi er et stykke på vei for å få et nytt tallgrunnlag for å måle bondens inntekter. Endringene som er satt i gang gjør at det er realistisk at vi forhandler på nytt tallgrunnlag i jordbruksforhandlingene 2024. Regjeringen har også videreført strømstøtten til landbruket ut 2024. Det gir forutsigbarhet. VI ER PÅ LANGT NÆR FERDIG Da Norges Bondelag ble stiftet i 1896 var det for å danne felles front i tollsaken. Da, som nå, var importvernet et viktig virkemiddel for å sikre bondens inntekt og nasjonalt handlingsrom i landbrukspolitikken. Om endringen ikke var like omfattende som vi ønsket, var like fullt overgangen til prosenttoll på potet, i tillegg til fire grønnsaker, en viktig seier i høstens arbeid med statsbudsjettet. Vi er på langt nær ferdig. Flere arbeidsgrupper jobber nå med forslag som skal vedtas i jordbruksforhandlingene. Det er nå vi utformer politikken som skal styre matproduksjonen i framtida. Vi bønder vet at det er om våren vi legger grunnlaget for høstens avlinger. I landbrukspolitikken er det i jordbruksforhandlingene vi høster. Vi legger grunn- laget gjennom vinteren med å vise betydningen av norsk matproduksjon, vi er til stede i hele landet, vi vil få forbrukerne til å foretrekke norsk mat og gi dem en grunn til å heie på oss. Denne jobben er Bonde- lagets politiske våronn, som vi høster av i jordbruksforhandlingene. I Bondelaget er vi mange som står på for landets bønder og for matproduksjon. Vi er et godt lag med tillitsvalgte, engasjerte medlemmer og dedikerte ansatte. Vi steller dyr og åker, holder medlemsmøter, treffer politikere, rydder opp etter flom, tar vare på kolleger – og er matprodusenter og beredskapsgarantister! Det er ingen tvil: Norge trenger bonden! Bjørn Gimming, Leder i Norges Bondelag Årsmelding 2023 5
01 ÅRET MED EKSTREMVÆR Vekstsesongen i 2023 viste seg å bli en utfordrende periode for bønder over hele landet. I nord opplevde de kaldt og vått vær tidlig i sesongen, på samme tid var det tørke i sør som også skapte hindringer for en god vekstsesong. Store deler av landet ble rammet av ekstremvær i vekstsesongen 2023. Det startet med varm tørke i sør, og kaldt og væte i nord. Med den ekstreme sesongen 2018 friskt i minnet, ble det satt i gang ulike tiltak for å håndtere den potensielt vanskelige situasjonen. I begynnelsen av juli snudde været helt om. Østlandet ble rammet av store nedbørsmengder, hvor «Hans» utmerket seg som en ekstrem hendelse. Jordbruksarealer ble oversvømt, avlinger ødelagt og mange måtte evakuere fra sine hjem. Bøndene jobbet på spreng for å redde det de kunne av avlingene, men mange måtte dessverre se store deler gå tapt. I Troms og Finnmark var det derimot ekstrem, langvarig tørke som skapte utfordringer for vekstsesongen. Julimåned var den tredje tørreste sommer- måneden i Troms siden Meteorologisk institutt startet sine målinger. Mange bønder var i en prekær situasjon i indre deler av Troms og Finnmark, og mange bønder hadde sterk produksjonssvikt. Mot slutten av august kom regnet, og deler av avlingene kunne berges. RIGGET LANDBRUKET FOR Å UNNGÅ PRODUKSJONSSVIKT Etter det første møtet med Landbruks- og matminister Sandra Borch den 7. juni, ble det satt i gang en status-/koordineringsgruppe på initiativ av Bondelaget. Denne gruppen bestod av de to faglaga, Landbruksdirektoratet, LMD og relevante faginstanser. I tillegg ble det dannet en “fredagsgruppe” med rådgivere fra NLR, samvirkebedriftene, Landbruksdirektoratet og Mattilsynet. Norges Bondelag var også forberedt før sommerferien, med ekstra bemanning i næringspolitisk avdeling og bemannede medlemssenteret slik at telefoner kunne besvares. I slutten av juli og begynnelsen av august kom det store nedbørsmengder, spesielt i Buskerud og Innlandet, før ekstremværet “Hans” slo til 7. - 9. august. Et møte med statsråd Geir Pollestad ble avholdt den 10. august for å diskutere konsekvensene av ekstremværet. Det var spesielt Buskerud og Innlandet som ble hardest rammet, og fylkes- og lokallagene gjorde Foto: Ola Hegge 6 Årsmelding 2023
Årsmelding 2023 7
en imponerende innsats. Det ble organisert opprydding, avholdt møter med bønder, Statsforvalter, rådgivere og politikere. Norges Bondelag viste igjen at vi er til stede når det virkelig trengs, og støtter bønder og landbruket i vanskelige situasjoner. TILTAK, TILTAK, TILTAK Tiltak knyttet til tørke kom raskt på plass. Hovedformålet med tiltakene var å stimulere til produksjon av grovfôr, og de fleste ordninger og dispensasjoner ble de samme som i 2018. Håndtering av tiltak knyttet til ekstremværet «Hans», og vedvarende nedbør utover høsten, var mer krevende. Med langvarig tørke har toget som regel gått for sesongen. Men når nedbør er utfordringen, har man allikevel alltid et håp om at situasjonen kan bedre seg, og man kan får berget noe av avlinga. Dessverre fortsatte nedbøren, og tiltak kom på plass i takt med situasjonen som utviklet seg. Det ble vanskelig å holde oversikt, og for noen kom tiltakene i seneste laget. Samarbeidet med politisk ledelse, departement og direktorat var godt gjennom hele sesongen. Det ble avholdt femmøter med statsrådene, i tillegg mange besøk i rammede områder. Oppdatering av satsene i tilskudd for produksjons- sviktordningen og endringer i naturskadeordningen var av de tiltakene som fikk størst betydning for den enkelte bonde. Den økonomiske og mentale belastningen ble ekstra stor for de som ble rammet av både tørke og nedbør. For de som også fikk flom ble 2023 et svært krevende år. I Nord-Norge har man ikke de samme mulighetene som i sør for å berge alternativt grovfôr, og vekstsesongen er kort. Oppdatering av satsene for tilskudd til svikt i grovfôrproduksjon var kjærkomment for mange, men lange transportavstander er utfordrende. EVALUERING AV PRODUKSJONSSVIKTORDNINGEN Tilskuddet er en katastrofeordning, ikke en inntektsgaranti. Den er innrettet for rask utbetaling, Foto: Oskar Renslo 8 Årsmelding 2023
og fanger derfor ikke opp alle kombinasjoner av skade på avling. Med tak på tilskudd har tapet for de største produsentene vært betydelig høyere enn egenandelen på 30 %, særlig innenfor grøntproduksjonen. Selv om de store produsentene tar en større risiko i vanskelige år, er det allikevel behov for å vurdere alternative måter å spre risiko på. NATURSKADE I tillegg til produksjonssvikt ble det tidlig klart at det var betydelig naturskade, og behov for midler til opprydning. Det ble opprettet en intern arbeidsgruppe i sekretariatet som har jobbet med naturskadeordningen spesielt. Hendelsene i 2023 avdekket flere svakheter i naturskadeordningen. For tilskudd ved produksjonssvikt har kommunene en veiledningsrolle, og det er Statsforvalterne som behandler søknadene. For naturskade er den enkelte grunneier overlatt mer til seg selv, og må forholde seg direkte til Landbruks- direktoratet med svært lang behandlingstid. I flomsituasjoner som i 2023 fikk også kommunene selv en stor jobb med opprydning, og hadde derfor liten kapasitet til å bistå. KLIMATILPASNING Jordbruket skal ta sin del av reduksjonen i utslipp av klimagasser, og landbrukets klimaplan skal revideres i 2023/2024. Samtidig må vi erkjenne at klimaendringene er her. En følge av klimaendringer er blant annet avrenning til vann og vassdrag. Nedbørsfeltet til Oslo har fått spesielt mye oppmerksomhet. I mars 2023 ble Statsministeren og to statsråder invitert til Rykkin i Bærum for å lære om avrenning til Oslo- fjorden. - Fakta harmakta. Derfor er det så konstruktivt at bønder og Bondelaget vil bidra til å bygge denne kunnskapen slik at vi får minst mulig avrenning og kan produsere norsk mat, sa klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide (Ap). Fra venstre: Landbruks- og matminister Sandra Borch, statsminister Jonas Gahr Støre, leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og Nina Glomsrud Saxrud fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. Foto: Norges Bondelag Årsmelding 2023 9
02 INNTEKTSKAMPEN FORSETTER HØRINGSSVAR TIL INNTEKTSUTVALGET I januar 2023 leverte Norges Bondelag ett av de viktigste høringssvarene på mange år. Inntektsutvalget for jordbruket, Grytten-utvalget, leverte sin utredning i oktober 2022. Det var stort engasjement i hele organisasjonen, som resulterte i et grundig høringssvar. Norges Bondelag la vekt på at vi må ha en metode for å måle inntekt for å kunne sammenligne nivå med andre grupper i samfunnet. Metoden måtte ha tillit, stå seg over tid og være til å forstå. Inntekts- utvalgets hybridmodell ble blankt avvist, da den innebar en skjønnsmessig vurdering framfor måling. Inntektsutvalget mente videre at det ikke var faglig mulig å skille vederlag til arbeid og kapital. Bonde- laget standpunkt er at for å kunne sammenlignes med arbeidstakere, må kapitalen få en avkastning. Kapital er ikke gratis, og arbeidstakere behøver ikke sette inn egenkapital for å få inntekt. Bondelaget var enig i flere av forslagene knyttet til håndtering av leid jord og kvote, leid arbeid, beregning av kapitalslit og bruk av nominelle renter. Budsjettnemda fikk i november i oppdrag å utarbeide grunnlagsmateriale basert på dette. Men de politiske avklaringene om avkastning, timer i årsverk og eventuell normering må Stortinget komme med i behandlinga av stortingsmeldinga som er venta våren 2024. Norges Bondelag etter- lyste Stortingsmeldinga i mange omganger og jobbet hardt for å få et nytt tallgrunnlag på plass før jordbruksforhandlingene 2024. 10 Årsmelding 2023
Årsmelding 2023 11
JORDBRUKSOPPGJØRET 2023 BONDELAGET FORHANDLET ALENE Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kom ikke til enighet om et felles krav inn i årets jordbruksoppgjør, og 24. april pekte staten på at Norges Bondelag skulle forhandle alene på vegne av bøndene. Ifølge Hovedavtalen har staten denne muligheten når jordbrukets organisasjoner ikke kan opptre som én part. Det har aldri tidligere skjedd i jordbruksforhandlingenes historie siden Hoved- avtalen ble inngått i 1950. – Det en sterk kraft i kravet når vi bønder står samla. Det har vært Bondelagets utgangspunkt og det vi har jobbet for å få til, sa Bjørn Gimming da faglaga ikke kom til enighet. GA VIKTIG INNTEKTSVEKST FOR BONDEN Bakteppet for årets forhandlinger var en tøff økonomisk hverdag for norske bønder, som var forsterket av kostnadsveksten og stor usikkerhet. – For at bonden fortsatt skal kunne produsere mat over hele landet, er det tvingende nødvendig å løfte inntekten for alle bønder og produksjoner. Da sikrer vi også beredskap og økt sjølforsyning i en fortsatt urolig tid, sa Gimming da kravet ble levert til staten 26. april. – Jeg er særlig bekymret for den dårlige lønnsomheten for melkebonden. Derfor krever vi en særskilt prioritering av melk. Produksjonen er en bærebjelke «Det er en sterk kraft i kravet når vi bønder står samla.» 12 Årsmelding 2023
FAKTA OG TALL I JORDBRUKSAVTALEN ◼ Avtalen ga økte inntektsmuligheter på til sammen 4,147 mrd.kr. sammenlignet med 2023 før oppgjøret. ◼ Kompensasjon for svikt i inntektsutviklingen i 2023 i forhold til forutsetningene er på 888 mill.kr. (21.900 kr/ årsverk). Utover at rammen la opp til samme inntektsvekst som andre grupper i samfunnet (29.400 kr/årsverk) la den til rette for å tette inntektsgapet med 60.000 kr/årsverk i 2024. ◼ Årets og fjorårets jordbruksavtale la til rette for å tette inntektsgapet med til sammen 100.000 kr per årsverk. ◼ Målprisene økte fra 01.07.23 med 864 mill.kr. Det utgjorde økte kostnader til mat på om lag 400 kr i året for en gjennomsnittshusholdning. for å opprettholde matproduksjonen i distriktene. I tillegg tar vi grep for å få med melkeprodusenter landet rundt i overgangen fra båsfjøs til løsdrift, understreker Gimming. Bondelaget la i sitt krav på 6,9 milliarder kroner til rette for å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 120.000 kroner per årsverk. Til sammenligning var statens tilbud på 3,3 milliarder kroner og la opp til å tette inntektsgapet med 40.000 kroner per årsverk. Statens tilbud hadde derfor mindre enn halvparten så mye penger til fordeling. Retningen på tilbudet var ikke langt unna det Bondelaget krevde, men det var for lite penger. Bondelaget prioriterte også andre grovfôrbaserte produksjoner i tillegg til melk, velferdsordninger og Nord-Norge. 16. mai ble Norges Bondelag enig med staten, og landbruks- og matminister Sandra Borch om jord- bruksavtale. Jordbruksavtalen innebar kompensasjon for sviktende inntekt i 2023, kostnadsdekning, inntektsutvikling som andre og inntektsløft for 2024 som til sammen skulle gi økte inntektsmuligheter på 111.000 kroner per årsverk. Velferdsordninger var et av de prioriterte områdene i avtalen, med bedring av mange av ordningene. Det ble også satt ned en arbeidsgruppe som skulle utrede ytterligere endringer i ordningene for tilskudd til avløsning ved sjukdom og fødsel, og landbruksvikarordningen. Avtalen inneholdt endringer i regelverket for melke- kvoter. Det ble avtalt å justere både taket for kvoter, omsetningen av kvoter og beskatning av melkepro- duksjon. Samtidig ble investeringstilskuddet for omlegging fra båsfjøs til løsdrift økt, både når det gjelder tilskuddets andel og tak. Dreneringstilskuddet ble doblet, og det ble satt av midler til metanHUB for å redusere utslippene av metan. Intervallene i arealstilskuddet for frukt, bær og grønnsaker ble også gjeninnført for å støtte produksjonen av disse matvarene. Årsmelding 2023 13
NORGES BONDELAG BEDRER BONDENS RAMMEVILKÅR SLIK VIL VI UTVIKLE DYREVELFERDEN Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i den tredje innspillsrunden til Stortingsmelding om dyrevelferd lagt frem forslag til hvordan dyre- velferden i norsk landbruk kan forbedres. Gjennom bred deltakelse fra medlemmer, lokallag og fylkeslag i Bondelaget er det jobbet med å stake ut retningen for dyrevelferd i norsk landbruk. En av hovedprioriteringene er å sikre gode levevilkår for produksjonsdyr, samtidig somman tar hensyn til at matproduksjon er en samfunnskritisk funksjon. Et viktig poeng i innspillet er å se helheten i tiltakene for å forbedre dyrevelferden, og at det ikke er enkelttiltak, men må sees i sammenheng. Bodhild Fjelltveit, andre nestleder i Norges Bondelag, understreker viktigheten av å ha kunnskap om målkonflikter og mulige negative konsekvenser av dyrevelferdstiltak for å lykkes med å utvikle dyre- velferden i norsk husdyrproduksjon. – Dette henger sammen. I tillegg til bonden som viktigste enkeltfaktor for dyrevelferden, vil dyras fysiske levemiljø og tilgang til ressurser og miljøberikelser påvirke velferden, sier Fjelltveit. 14 Årsmelding 2023
For å forbedre dyrevelferden foreslår Bondelaget blant annet et dyrevelferdsprogram i alle produk- sjoner, bedre tilgang til veterinærer, og tilgang til miljøberikelser for fjørfe. Videre foreslår de at alle sauebruk med under 1,2 kvm/søye må ha en velferds- plan, og at det innføres et generelt forbud mot fiksering av purker i fødebinger. – Det er viktig at beslutningstakere har kunnskap ommulig utilsiktede negative dyrevelferdseffekter og målkonflikter ved ulike tiltak som fremmes. Uten innsikt bommer de – selv med de beste intensjoner, sier Bodhild Fjelltveit. Gjennom bred deltakelse og grundig arbeid i organisasjonen har Bondelaget satt fokus på hvordan dyrevelferden kan videreutvikles for å sikre gode livsbetingelser for våre produksjonsdyr. PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK For mer enn tjue år siden ble det innført tiltak for å bidra til konkurranse i meierimarkedet. I 2020 gikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sammen ut mot de konkurransepolitiske tilskuddene, og stilte spørsmål ved hvordan det påvirker konkurransesituasjonen for norsk melk, grunnlaget for det særskilte distribusjonstilskuddet og finansieringen av de konkurransepolitiske tiltakene. I 2023 ble det altså endringer i denne delen av prisutjevningsordningen for melk. – Vi ønsker konkurranse i meierisektoren, og den må være på like vilkår. Etter over tjue år i markedet bør samfunnet forvente at disse selskapene kan konkurrere og betale råvarekostnadene sine med mindre subsidier. Utredningene som er gjort, har ikke påvist noen forskjeller i kostnader til distribusjon, sier Bjørn Gimming. Dette er resultat av langsiktig jobbing. Endringene er at særskilt distribusjonstilskudd avvikles. Det ble innført i 2004 for å ta høyde for at det var vesentlige kostnadsforskjeller mellom Tine og andre aktører i distribusjon av drikkemelk. Distribusjon av flytende melkeprodukter er i dag en mindre barriere enn ved innføringen av tilskuddet i 2004, siden aktørene nå har tilgang til dagligvarekjedenes distribusjon. Utredninger har ikke funnet forskjell i kostnader til distribusjon. Leverandører til andre meierier enn TINE, får kapitalgodtgjørelse lik TINEs etterbetaling + 5 øre per liter melk. Denne 5-øringen fjernes. For å bedre lønnsomheten hos konkurrentene til Tine, er det differensierte avgifter og tilskudd, der konkurrentene til Tine øker sine tilskudd fra 27 til 30 øre per liter melk. Det innføres nå et tak på ordningen, på maks 90 mill kr. ENDRINGER I TOLLVERNET Under budsjettforhandlingene den 3. desember ble regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti enige om å styrke tollvernet. Produktene som får styrket tollvern er hel potet, potetflak og potetgranulat, samt issalat, knollselleri, kålrot og rødbet. Endringene trer i kraft fra 1.januar 2024, med en overgangsperiode for potet og potetprodukter til 1.september 2024.. Årsmelding 2023 15
16 Årsmelding 2022 Norges Bondelag har jobbet for å styrke tollvernet i lang tid. Bjørn Gimming sier han er glad for at det er enighet om et styrket tollvern. – Vi har lenge jobbet for å få et sterkere tollvern, som i større grad beskytter de norskproduserte matvarene. Vi er glade for at vårt arbeid har ført til faktiske forbedringer i statsbudsjettet, sier Gimming. Endringene i tollvernet vil hjelpe norsk potetproduksjon. Ken Are Østlid, som er direktør i Hoff, har uttalt at de mister store kontrakter på grunn av svakt tollvern, og at utenlandske produkter tar over for norske produkter i industrien. – Vi har sett en utfordring på potet og potetprodukter. En styrkning av tollvernet vil gi norske potetbønder, og industrien, et løft. Dette vil igjen sikre mer norsk mat til det norske folk, legger Gimming til. Disse endringene er viktig første steg, og Bondelaget vil fortsette å arbeide for overgangen til prosenttoll på flere produkter, blant annet for å oppnå det politisk vedtatte målet om økt selvforsyning. VIKTIG ROVVILTDOM I HØYESTERETT I juli 2022 kom Borgarting lagmannsrett med en dom som stengte for lisensjakt på ulv i ulvesonen. Saken ble anket til Høyesterett, som i mai 2023 fastslo at ulvebestanden kan reguleres ved lisensjakt også i ulvesonen. Stortingets nasjonale bestandsmål på 4-6 årlige ynglinger er retningsgivende, og når dette målet er nådd, tillates lisensjakt innenfor ulvesonen. Stortingets vedtak fra 2017 understreket 3
at ulvesonen ikke skulle være et ulvereservat, men heller forvaltes når bestandsmålet er oppnådd. Bondelaget har hele tiden ment at Stortingets vedtak åpner for å regulere bestanden innenfor ulvesonen, i samsvar med bestandsmålet. – Dette er en svært viktig domsavsigelse i norsk rovdyrforvaltning. Med denne dommen får vi en mer helhetlig forvaltning, og kan regulere bestanden både innenfor og utenfor ulvesonen, sier Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag og rovdyransvarlig. Bondelaget er en av organisasjonene som har vært partshjelper for staten, sammen med NORSKOG, Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) og Norges Skogeierforbund. – Med Høyesterettsdommen er det slått fast at føringene Stortinget satt for ulveforvaltningen er både lovlige og gyldige, sier advokat Erlend Stabell Daling, som leder Avdeling for regnskap- og juridisk service i Norges Bondelag. INNSPILL TIL NYE KOSTHOLDSRÅD I løpet av året har det vært mye diskusjon rundt de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR). I juni kom de nordiske anbefalingene som skal ligge til grunn for kostrådene i Norden og Baltikum. Der ble også klima- og miljøeffekten av maten inkludert. Animalsk produksjon kom dårlig ut i NNR med blant annet en anbefaling av maks 350 gram rødt kjøtt i uken (ned fra dagens 500 gram). I august ble det fastslått at de norske kostholdsrådene kun skal baseres på helseeffekten av maten, ikke klima- og «Dette vil igjen sikre mer norsk mat til det norske folk.» Årsmelding 2023 17
miljøeffekt. Dette er noe Norges Bondelag har jobbet for, og Egil Chr. Hoen, 1. nestleder i Norges Bonde- lag – mener dette er svært positivt. – Helse og bærekraft er viktig, og begge deler bør være en del av både kostholdsdebatten og landbruksdebatten. Men da må alle sider ved bærekraft med, ikke bare miljø og klima. Dessuten mener jeg det er lurt å holde rådene adskilt. Da er det lettere for forbruker å orientere seg, og ta valg basert på matens påvirkning på egen helse, og ikke på hvilket klimaavtrykk maten setter, sier Egil Chr. Hoen. Bondelaget har stilt seg kritiske til å inkludere bærekraft som en del av kunnskapsgrunnlaget for nye kostholdsråd fordi de ikke ser bærekraft i et helthetlig perspektiv, bare det som knytter seg til klima og miljø. Norges Bondelag mener dette er i strid med det politisk vedtatte målet om økt selvforsyning. – Skal man først innlemme bærekraft må hele bredden inn. Både økonomisk, sosial og miljømessig. Og man må ta utgangspunkt i lokale forhold, legger Hoen til. SEIER FOR JORDVERNET PÅ IKEA-JORDET Det såkalte «IKEA-jordet» i Vestby kommune har blitt en viktig symbolsak i arbeidet for et styrket jordvern. Norges Bondelags kamp for å stoppe IKEAs planlagte nedbygging av jordet startet allerede i 2011. På IKEA-jordet ligger noe av landets beste matjord, og i en tid med stadig økende ekstremvær og usikkert geopolitisk verdensbilde, er det kritisk for god bered- «Skal man først innlemme bærekraft må hele bredden inn.» 18 Årsmelding 2023
Årsmelding 2023 19
20 Årsmelding 2023
skap å begrense nedbygging av matjord. Dette er også i tråd med den nye nasjonale jordvernstrategien, som ble lagt frem av regjeringen i 2023. I 2019 vedtok det daværende kommunestyret i Vestby at IKEA-jordet skulle tilbakeføres til et LNF-område. Men i den nye kommuneplanen til Vestby kommune ble området likevel videreført som et fremtidig næringsområde. Jordet sto dermed enda en gang i fare for å bli nedbygd, og Norges Bondelag tok igjen opp kampen for å redde denne verdifulle matjorda. Innsatsen ga resultater, og i oktober 2023 vedtok Kommunal- og distriktsdepartementet et midlertidig bygge- og deleforbud på jordet. Formålet med forbudet er å gi departementet mer tid til å vurdere hvilke handlingsalternativer som finnes, og som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet om et sterkt jordvern. – Dette forbudet er et viktig signal om at jordvernet må styrkes og matjorda bevares, og jordet har blitt et symbol på at matjord ikke kan bygges ned til formål som ikke kan anses som samfunnskritiske, sier Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag. LANDBRUK ER EN DEL AV LANDETS BEREDSKAP I oktober sendte Norges Bondelag sitt høringsinnspill til Totalberedskapskommisjonens rapport. I høringsbrevet støtter Bondelaget kommisjonens vurdering om at jordbruket spiller en avgjørende rolle for landets beredskap, og gir sin tilslutning til de ti hovedanbefalingene fra kommisjonen. Disse anbefalingene tar sikte på å styrke landets samlede beredskapsressurser og håndtere utfordringene i fremtiden. – Det å få en slik gjennomgang av vår totalberedskap, og hvordan vi skal bruke den, er viktig for oss alle. Utvalget har gjort en grundig jobb. Og det kommer tydelig fram i rapporten at landbruket er viktig, og avgjørende for nasjonens beredskapsarbeid, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag. En av hovedanbefalingene fra kommisjonen går ut på å styrke matforsyningssikkerheten. Dette anser Norges Bondelag som essensielt for å sikre at alle skal kunne leve et aktivt og sunt liv, og at det bor folk i hele landet. Gjennom kontinuerlig innenlandsk matproduksjon kan Norge sikre tilgangen på tilstrekkelig og næringsrik mat, noe Bondelaget mener er en av de aller viktigste forutsetningene for norsk matsikkerhet. Rapporten understreker betydningen av å opprettholde bosetningen i hele landet, og landbruket spiller en avgjørende rolle her. Årsmelding 2023 21
03 BONDELAGET FOR BONDEN
VI BYGGER BONDELAGET Å «bygge Bondelaget» har blitt et begrep de siste fem årene, og brukes nå om alt vi gjør for å styrke aktiviteten i lokallaga, bedre samhandlingen, styrke medlemsdemokratiet, bygge opp våre tillitsvalgte og å skape et raust og trygt Bondelag med et godt debattklima. Det starter med et prosjekt i 2019 der man så et behov for ivareta lokallagas aktivitet i forbindelse med sammenslåing av fylkeslag i regionreformen. Tanken ble raskt utviklet til å omfatte alle lokallaga i hele landet. Det har vært ulike faser i prosjektet, men alle har hatt sommål å gjøre det attraktivt å delta i lokallagsaktiviteten sommedlem og tillitsvalgt. Under pandemien ble det et eget mål at Norges Bonde- lag måtte fungere i alle ledd. Mange lokallag hadde kreative måter å gjennomføre arrangementer på, og kjernevirksomhet som årsmøter, styrearbeid, innspill til jordbruksforhandlinger og aksjonsberedskap ble ivaretatt på tross av krevende arbeidsforhold. Det siste året har vi jobbet med å bygge Bondelaget gjennom blant annet: ◼ Bondelaget samler bygda. Skape sosiale møteplasser i lokallaget og legge til rette for gode diskusjoner der alle blir hørt. ◼ Systematisk opplæring av lokallag og tillitsvalgte. ◼ Inkludere unge og nye bønder i organisasjonen. ◼ Fornye ressurser til lokallaget for å gjøre jobben enklere ◼ Styrke medlemskommunikasjonen Vi bygger Bondelaget har styrket bevisstheten om lokallagas rolle i et slagkraftig Norges Bondelag. Lokallaga opplever i stor grad at de blir sett og hørt. Vi bygger Bondelaget ble avsluttet som prosjekt i 2023, men de fleste tiltakene blir videreført som en naturlig del av det daglige arbeidet i avdelingen for kommunikasjon, medlem og organisasjon. Vi fortsetter å bygge Bondelaget! KMO – KOMMUNIKASJON, MEDLEM OG ORGANISASJON For å styrke samordningen mellom intern og ekstern kommunikasjon, samt å sette medlemmenes behov i sentrum, ble det fra november 2023 gjort en endring i sekretariatet i Oslo. Organisasjonsavdelingen og kommunikasjonsavdelingen ble slått sammen til en ny avdeling for kommunikasjon, medlem og organisasjon, - til daglig forkortet til KMO. Årsmelding 2023 23
OVER 1.300 NYE MEDLEMMER PÅ TRE MÅNEDER! I 2023 ble den vanlige «vervemåneden» i november utvidet til tre måneder, fra 1. oktober til nyttår. Perioden for gratis medlemskap ble også utvidet til å gjelde fra 1. oktober og ut året. Fokuset for verveperioden var «En tillitsvalgt – ett nytt medlem!», og det vanket premier til beste fylkes- lag, lokallag og enkeltververe. Takket være en svært solid innsats i hele organisa- sjonen ble den utvidede verveperioden en stor suksess, med over 1.300 nye medlemmer. Alle fylkeslaga hadde medlemsvekst i verveperioden, men Rogaland Bondelag var hakket foran de andre med en vekst på 151 medlemmer fra 1. oktober til 31. desember. Det beste lokallaget i verveperioden var Strand Bonde- lag i Rogaland, med en økning på 58 medlemmer. Verveansvarlig i Strand Bondelag Tor-Erlend Eiane ble valgt inn på årsmøtet i lokallaget i oktober, og vervet imponerende 42 nye medlemmer på under 3 måneder. Trond-Erlend er også årets beste enkeltverver i Norges Bondelag og blir invitert til årsmøtet i juni. Totalt fikk Bondelaget over 2.600 nye medlemmer i 2023, vi må tilbake til 2018 for å finne tilsvarende antall nye medlemmer i løpet av ett år. Innsatsen fra tillitsvalgte, ansatte og samarbeids- partnere i verveperioden gjorde at medlemstallet ved nyttår var betydelig bedre enn prognosen i september tilsa. Det endte allikevel med enda et år medmedlems- nedgang, per 31.12.2023 hadde Bondelaget 59.723 medlemmer. Dette er første gang siden 2004 at medlemstallet er under 60.000 ved nyttår. -Vi nådde dermed ikke målet vårt på 60.000, men vi skal være veldig fornøyde med å ha fått nesten 350 medlemmer mer enn prognosen satt i september, forteller Bodhild Fjelltveit, 2. nestleder i Norges Bondelag. For at Norges Bondelag skal få sterkest mulig slagkraft er det viktig at vi står sammen. – Det aller viktigste ved at vi blir flere, er at vi blir sterkere sammen. Vi har mange viktige og avgjørende saker fremover, som at bondeinntekta skal opp og at en opptrappingsplan må på plass. Da trenger vi å stå sammen, sier Fjelltveit. TOPP TRE VERVERE 1. Tor-Erlend Eiane (42) 2. Tor Arne Liland (23) 3. Konrad Kongshaug (22) Tor Arne Liland (avbildet) er for øvrig tidenes beste enkeltverver i Bondelaget. Totalt har han vervet nesten 180 nye medlemmer de siste ti årene. Foto: Bondevennen 24 Årsmelding 2023
56000 57000 58000 59000 60000 61000 62000 63000 64000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Medlemstall 2004-2023 Graf Medlemstall 2004-2023 Agder Bondelag ble beste fylkeslag i verveperioden, men det er Vestfold Bondelag som har den beste medlems- utvikling totalt i 2023 med en økning på 46 medlemmer. I tillegg til Vestfold kan også Agder og Telemark vise til medlemsvekst i 2023. Tabell medlemsutvikling per fylke Endring 2020-2021 Fylke 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Antall Prosent ØSTFOLD 4 902 4 884 4 886 4 850 4 814 4 759 -55 -1,1 % AKERSHUS 5 350 5 228 5 131 5 113 5 028 5 006 -22 -0,4 % INNLANDET* 11 233 11 159 11 151 11 016 10 863 10 662 -201 -1,9 % BUSKERUD 3 861 3 813 3 797 3 809 3 782 3 771 -11 -0,3 % VESTFOLD 3 201 3 134 3 128 3 132 3 099 3 145 46 1,5 % TELEMARK 1 722 1 681 1 662 1 674 1 659 1 667 8 0,5 % AGDER* 2 209 2 187 2 148 2 152 2 229 2 259 30 1,3 % ROGALAND 6 404 6 417 6 320 6 296 6 194 6 142 -52 -0,8 % VESTLAND* 7 582 7 362 7 301 7 261 7 178 7 073 -105 -1,5 % MØRE OG ROMSDAL 3 260 3 001 2 941 2 891 2 838 2 785 -53 -1,9 % TRØNDELAG* 9 245 9 293 9 109 9 011 8 947 8 709 -238 -2,7 % NORDLAND 2 875 2 844 2 767 2 751 2 703 2 621 -82 -3,0 % TROMS 915 869 843 823 820 813 -7 -0,9 % FINNMARK 407 378 343 338 328 311 -17 -5,2 % Sum 63 167 62 252 61 527 61 117 60 482 59 723 -759 -1,3 % *Medlemstall for tidligere fylkeslag er slått sammen Årsmelding 2023 25
BONDELAGET LANSERER “BABYCALL” «Babycall» ble lansert som en ny tjeneste på Dyrsku’n i Seljord 2023. Tjenesten innebærer at man sommedlem av Norges Bondelag kan ringe eller sende e-post til Norges Bondelag å få svar på spørsmål om velferdsordningene ved svanger- skap og fødsel. Dette omfatter både rettighetene etter NAV-regelverket, samt reglene om avløser- tilskudd ved svangerskap og fødsel. En medlemsfordel man har sommedlem av Norges Bondelag er at man kan ringe å få gratis juridisk rådgivning. Likevel har det vært nyttig å lansere «Babycall» som en særegen tjeneste. Mange unge bønder er opptatt av velferdsordningene ved svangerskap og fødsel, og sliter med å sette seg inn i regelverket. - Ved å lansere «Babycall» har mange blitt oppmerksomme på at de kan ringe Norges Bondelag å få veiledning om regelverket ved fødsel og svangerskap, sier generalsekretær Sigrid Hjørnegård. De første månedene var det ofte flere henvendelser daglig på «Babycall», fortsatt er det som regel flere henvendelser i uka. BONDELAGET BISTÅR BONDEN MEDLEMSSENTERET Medlemsenteret i Norges Bondelag er en del av organisasjonens førstelinje. Det består av rådgivere i de ulike fylkene, fra Agder i sør til Nordland i nord. Medlemsenteret tar imot store og små spørsmål knyttet til medlemskap i Norges Bondelag, og gjør en viktig jobb for å opprettholde den gode medlemkontakten og opplyse om medlemsfordeler. I 2023 fikk Medlemssenteret hele 10 200 henvendelser. Disse var fordelt på henholdsvis 5.950 eposter og 4.340 telefonhenvendelser med en gjennomsnittlig svartid på 21 sekunder. Medlemssenteret har en særlig styrke ved å være representert i de fleste av fylkene våre, og på hovedkontoret. MEDLEMSSERVICE Avdeling for regnskap- og juridisk service (RJS) svarer på spørsmål om jus, forsikring, skatt og regnskap fra medlemmene i Norges Bondelag. Spørsmålene kan komme direkte fra medlemmet, eller gjennom regnskapsførere og advokatkontor med samarbeidsavtale. Noen spørsmål kommer også gjennom tillitsvalgte i Norges Bondelag. I løpet av 2023 besvarte RJS mellom 6000 og 7000 spørsmål. Flertallet av spørsmålene er enkle og gir medlemmene en rask og kostnadsfri avklaring. Imidlertid blir stadig flere spørsmål mer komplekse og tidskrevende å besvare, i takt med den økende kompleksiteten i landbruket og samfunnet forøvrig. Prinsipielle problemstillinger som avdekkes blir tatt videre i organisasjonen og følges opp på politisk nivå. I tilfeller hvor saken ikke kan avklares innledningsvis, gir RJS veiledning til medlemmene om videre fremdrift, og henviser ved behov til samarbeids- advokater eller annen bistand. Når det er kapasitet til det, kan saken også følges opp av advokatene i RJS på vanlige advokatvilkår. Gjennom sitt arbeid bidrar RJS til å sikre at medlemmene i Norges Bondelag har tilgang til kvalifisert juridisk rådgivning og at deres juridiske behov blir ivaretatt på en effektiv og kompetent måte, sier Erlend Stabell Daling avdelingssjef for RJS. Lanseringen av Babycall ble gjort under Dyrsku’n i Seljord, og et eksempel på dette tilbudet ble vist under Kvinnekonferansen på dyrskulørdagen. 26 Årsmelding 2023
Årsmelding 2023 27
POPULÆRE EIERSKIFTEKURS RJS arrangerer eierskiftekurs og bidrar med fagkompetanse på fylkeslagenes arrangementer. Det er stor etterspørsel etter disse kursene, og RJS bistår både medlemmer, regnskapsførere og andre rådgivere med faglig support når det oppstår spørsmål om generasjonsskifter. BONDELAGETS ARBEID MED UTBRUDD AV DYRESYKDOMMER – ERSTATNING OG FORSIKRING Bondelaget har det siste året arbeidet mye med saker knyttet til utbrudd av dyresykdommer og regelverket for finansering av det økonomiske tap dette medfører for de rammede bønder. Slike utbrudd vil, etter pålegg fra ulike instanser, ofte utløse kostbare saneringstiltak som innebærer en stor belastning for de virksomheter som rammes. Det er en uttalt målsetning at vi skal ha minst mulig dyresykdommer i landet. Dersom pålegget om sanering omfatter nedslakting av dyr, vil bonden kunne være omfattet av den statlige erstatningsordningen. Denne ordningen skal gi et minimumsvern mot de økonomiske konsekvensene saneringstiltaket omfatter. I tillegg vil mange bønder ha en driftsavbruddsforsikring, som vil kunne dekke driftstapet de første 12 måneder. Etter dette tidspunktet skal bonden få dekket tapt produksjonstilskudd etter den statlige erstatnings- ordningen. Når saneringen likevel drar ut i tid og ut over 12 måneder medfører dette store utfordringer for bonden, som ikke får dekket hele sitt inntektstap etter denne perioden. Dersom saneringen ikke omfatter nedslakt av dyr, vil utgiftene måtte dekkes gjennom private forsikringer, uten statlig erstatning. For bønder uten forsikringsdekning, får derfor pålegg om sanering store økonomiske konsekvenser. Bondelaget opplever utfordringer knyttet til forvaltningen av ovennevnte regelverk. Dette er komplekse saker som den enkelte virksomhet ikke bør stå i alene. Bondelaget har derfor satt sammen et lag med veterinærfaglig, forsikringsfaglig og forvaltningsrettslig kompetanse for å kunne bistå enkeltmedlemmer i deres konkrete saker.. Videre arbeides det for å styrke den statlige erstatnings- ordningen slik at den i større grad skal være egnet til å oppfylle de overordnede målsetninger i matloven. Vi jobber også med forsikringsbransjen for å utvikle forsikringsproduktet, slik at det i størst mulig grad fungerer i samspill med den statlige ordningen. BONDELAGETS ARBEID MED FORSIKRING Bondelaget har fortsatt stort fokus på forsikring sommedlemsfordel. Bondelagets Personforsikringer plassert i Landkreditt Forsikring ble i 2023 fornyet uten annen prisøkning enn justering for G-beløp og alder. Rabattordningen på ting- og driftsrelaterte forsikringer i Gjensidige har også løpt uendret. I tillegg til oppfølging av disse to samarbeidsavtalene, bruker vi mye ressurser gjennom hele året på å besvare medlemshenvendelser uansett hvor medlemmet er forsikret. «Dette er komplekse saker som den enkelte virksomhet ikke burde stå i alene.» 28 Årsmelding 2023
Svardato Ansvarlig avdeling 16.01.2023 Inntektsmåling i jordbruket 27.01.2023 Utredning av konkurransefremmende tilskudd i meierisektoren 17.02.2023 Høring av forslag til forskrift om satsing om bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord. 02.03.2023 Vindkraft på land i energiloven og plan- og bygningsloven 08.03.2023 Veier inn - ny modell for opptak til universitet og høyskoler 15.03.2023 Forskrift til konsesjonsloven - aksjeselskaps kjøp av landbrukseiendom 14.04.2023 Et helhetlig skattesystem 10.04.2023 Statens vegvesen: Beltepåbud Statens Vegvesen 30.05.2023 Jordbruksoppgjøret 2023 Stortingets næringskomité 21.06.2023 Tredje innspill til Regjeringens arbeid med stortingsmelding om dyrevelferd Landbruks- og matdepartementet 19.09.2023 Forslag til ny forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering NVE 10.10.2023 Konkurransefremmende tiltak innen meierisektoren Landbruks- og matdepartementet 20.10.2023 Statsbudsjettet 2024 Stortingets næringskomité 12.12.2023 Flere endringer i plan- og bygningsloven 10.04.2023 Innspill til arbeidet med nye Nordiske kostholdsråd 24.10.2023 Totalberedskapskommisjonen HØRINGER SOM PÅVIRKER BONDENS RAMMEVILKÅR Bondelaget inngirmange høringssvar i offentlige saker. Blant de viktigste høringssvarene i 2023 finner vi: Årsmelding 2023 29
IMPONERENDE MØTER MED DRIFTIGE BØNDER I februar 2023 var det igjen klart for studietur til Malawi for å følge Bondelagets prosjekt «Bønder støtter bønder». Det var fem spente deltagere, tre fra Bondelaget og to fra Bygdeungdomslaget, som reiste for å lære mer om landbruket og for å bli kjent med bondekolleger i det sørlige Afrika. De aller fleste av Malawis 20 millioner innbyggere bor i rurale områder og om lag 80% er avhengige av landbruk for å overleve. Folk flest er småskala bønder som produserer mat til seg og sitt hushold, og eventuelt litt for salg i lokale markeder. Dermed spiller landbrukssektoren en helt avgjørende rolle for den sosiale og økonomiske utviklingen. Malawi er også et av landene i verden som rammes hardest av klimaendringer, og klimatilpasning er en sentral del av Bønder støtter bønder-prosjektet. Særlig er det viktig å variere produksjonen og bruke dyrknings- metoder som gjør plantene og jorda mer robust i møte med mer uforutsigbart vær. Modellbondeprogrammet, som er en form for mentorordning som bidrar til kunnskapsbygging og -deling, er sentralt for å styrke både matsikkerheten i eget hushold og bondens økonomiske posisjon. I løpet av den ti dager lange studieturen fikk deltakerne møte mange modellbønder og følgebønder som fortalte om drifta på sin gård, og hvordan de gjennom kunnskapsbaserte avgjørelser tar små grep som på sikt fører til en bedre situasjon for seg og sin familie. Torstein Næss og Bodhild Fjelltveit ble satt i arbeid og hjelper her til med å pumpe vann. 30 Årsmelding 2023
Bønder støtter bønder er et solidaritetsprosjekt som omfatter informasjons- og innsamlingsaktivitet i Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag, og som utføres i samarbeid med Utviklingsfondet og lokale organisasjoner. Målet med studieturene er å bygge kunnskap om arbeidet i Malawi, og forståelse mellom bønder på tvers av landegrensene. Årlig ramme for prosjektet er 350 000 kr. I desember 2023 ble avtalen med Utviklingsfondet videre- ført på samme nivå fram til 2027. I desember var landdirektør for Utviklingsfondet i Malawi/Mosambik, Phillip Tegha, på besøk i Norge. Her sammen med Bjørn Gimming, Hildegunn Gjengedal og Marte Gustad Iversen fra Bondelaget, samt Ingrid Andrea Thuv fra Bygdeungdomslaget. Alle parter i prosjektet ser frammot mer samarbeid i en ny fireårsperiode. Studieturen inneholdt blant annet også besøk i en frøbank, hos et matoljekooperativ, deltagelse på en ungdomskonferanse og omvisning hos en kakaoprodusent som ønsket å skape en fullstendig verdikjede fra råvareproduksjon til en opplevelsesaften med kakaovin og sjokolade på menyen. 2. nestleder i Bondelaget, Bodhild Fjelltveit, er Malawi-ansvarlig i styret og hun var imponert over måten bøndene bruker ressursene sine på. - Det de klarer å få ut av den dyrkbare jordressursen, men også det sterke hender og kloke hoder har fått til gjennom generasjoner er imponerende. De har gjort et enormt arbeid med å tilpasse dyrkingen sin til klimaendringene, og når vi ser resultatene slår det meg at bønder i Norge har veldig mye å lære av dem, sier Bodhild Fjelltveit, og legger til at hun etter turen er enda mer takknemlig for det hun har av ressurser på sin gård, og håper å kunne bruke de enda bedre i fremtiden. Årsmelding 2023 31
BJØRN IVERSEN – EN BAUTA ER BORTE En av norsk landbruks store tillitsvalgte over en periode fra 1980-tallet til i dag, døde søndag 10. september 2023. Som leder av Norges Bondelag fra 1991 til 1997 sto han fram på den rikspolitiske arenaen i ei svært krevende tid. Norge skulle si ja eller nei til EU-medlemskap, og landbrukets rolle ble avgjørende. Bondelagets tidlige og tydelige nei til EU ble en viktig faktor, både for å samle nei- kreftene og for å sikre penger til kampen. Det betydde konflikt med Brundtland-regjeringa, som satte alt inn på medlemskap. Samtidig måtte Norge tilpasse segWTO-regelverket for importvern – denne saken krevde samarbeid med myndighetene. Poenget med å trekke fram to store politiske saker i et minneord, er at det viser Bjørn Iversens mesterskap. Det ble nei-seier i EU-kampen og et levelig importvern, helt avgjørende rammebetingelser for norsk landbruk. Dette var landbrukets to-frontstrategi i praksis, og den ble utformet av Bjørn Iversen. Han ledet en organisasjon i kamp om store og avgjørende saker. Bruddet i jordbruksoppgjøret i 1996 med påfølgende leveringsstopp og blokade toppet en lang periode med konflikt og opposisjon til flere regjeringer. Men linjene til myndighetene var ivaretatt, og det viktige forhandlingsinstituttet kunne videreføres. Bjørn var opptatt av de de lange linjene i landbruks- politikken, og evnet bedre enn de fleste å forstå strømningene i næringa, og lese den politiske situasjonen. Erfaringen som statssekretær i Syse- 32 Årsmelding 2023
regjeringa i 1989-1990 ga verdfull innsikt i regjerings- apparatets funksjon. «Av alle de lange linjer, er ei lett å kjenne igjen – kampen for bondens inntekt er fanesak nummer én» er et sitat fra han egen jubileums- prolog da Bondelaget var 125 år i 2021. Et utsagn som virkelig pekte framover. I samme anledning var han kanskje den som tydeligst vektla miljø og klima som en utfordring, og at landbruket må være en del av løsningen. Han var ingen revolusjonær, men svært bevisst endringene i tida. «Vegen til endring går gjennom debatt» var et utsagn Bjørn ville ha med i Bondelagets næringspolitiske program. Og debatten skulle være basert på kunnskap og fakta. Det var ikke lett å slå Bjørn Iversen på tall og hans evne til å huske var fantastisk og altomfattende. I tillegg til fakta fra krav og tilbud i jordbruksoppgjørene, kunne han alt av visetekster, sjakktrekk og sportsresultater i alt fra hesteveddeløp til landskamper i fotball. Det er over 30 år siden Bjørn Iversen var leder i Norges Bondelag, og han ble æresmedlem i Norges Bondelag 2021. Men han har hele tida vært til stede i debatten. Med kloke innlegg, kommentarer og analyser. Samtidig har en rekke organisasjoner hatt gleden av Bjørns kunnskaper og engasjement, som styreleder eller -medlem. Bredden har vært stor, fra Landbrukets HMS-tjeneste, Bondens Marked, og GMO-nettverket til Selskapet for Norges Vel, Rikstoto og Norske Akevitters Venner. I rollen som amtmann på museet på Toten stortrivdes han. Engasjementet har vært nasjonalt, og patriotismen ofte lokal – Bjørn foretrakk Gammel Opland. Lokal- og fylkespolitikken var Bjørn Iversens siste og «nye» arena. Som listetopp i Østre Toten var han på full fart inn i kommunestyret. Slik ble det ikke, livet sluttet brått. For de som fikk gleden av å omgås Bjørn, var den treffende replikken og de gode historiene en viktig del av samtalen. Interessefeltet var bredt, og sang og musikk i hyggelig lag ble høyt verdsatt. Humøret var smittende, gleden over å treffe organisasjonsfolk fra hele landet var stor, og trua på ei bedre tid for landbruksnæringa tydelig. Med «Ivers» på bakerste benk på Bondetinget kunne det til tider minne om kara på balkongen i Muppet Show. Norges Bondelag retter en stor takk til Bjørn Iversen for innsatsen for norsk landbruk! Vi lyser fred over Bjørn Iversens minne. Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag Bjørn Iversen under årsmøtet på Lillehammer 2021 hvor han deltok i forbindelse med mottakelse av Æresmedaljen for sin innsats for bygd og bonde. Årsmelding 2023 33
04 STYRETS OPPGAVER OG ROLLER Det nyvalgte styret i Norges Bondelag 2023-2024, her etter årsmøtet. Fra venstre: Thor Johannes Rogneby (Felleskjøpet Agri), 2.nestleder Bodhild Fjelltveit, Merethe Sund (Nortura), Henrik Nordtun Gjertsen (NBU), Jorunn Henriksen (NBK), 1.nestleder Egil Chr. Hoen, leder Bjørn Gimming, Konrad Kongshaug, Arthur Salte, John-Erik S. Johansen, Åse Sundvor, Erlend Fiskum, 1.vara Sven Martin Håland, og Solveig Bratteng Rønning (TINE). 34 Årsmelding 2023
FAGOMRÅDER FOR STYREMEDLEMMENE 2023/2024 Navn Fagområdet Ansvar fra ansatte Bjørn Gimming Overordnede politiske prosesser og mediearbeid/kommunikasjon Næringspolitisk avdeling Lise Boeck Jakobsen/ Peder Ingvaldsen, Guro Bjørnstad Heimly Maktforholdene i verdikjeden for mat Hildegunn Gjengedal Markedsordningene Sigrun Pettersborg Jordbruksforhandlingene Sigrun Pettersborg Tamreinkonflikt Erlend Stabell Daling Revisjon av gjødselforskriften Finn Erlend Ødegård Egil Chr. Hoen Internasjonalt Hildegunn Gjengedal Klima Energi Bioøkonomi Pernille Bügel, Simen Solbakken Per Harald Agerup/Svein Guldal Svin Anders Huus Grøntutvalget Per Harald Agerup Kosthold Hildegunn Gjengedal Kontraktdyrkerne Per Harald Agerup Eierskap til data, digitalisering Arnstein Tveito Bodhild Fjelltveit Medlemsverving og rekruttering Astrid Solberg/ Elin Røed Vi bygger Bondelaget Marte Gustad Iversen Bistand – Utviklingsfondet Astrid Solberg/Elin Røed, Marte Gustad Iversen Dyrevelferd, dyrehelse og trygg mat Anja Fyksen Lillehaug Utdanning Marte Gustad Iversen, Astrid Solberg/Elin Røed Likestilling Astrid Solberg/Elin Røed AMU (arbeidsmiljøutvalget) Sigrid Hjørnegård og Catharina Andersen Lokalmat Amund Johnsrud Økologisk landbruk Lise W. Dynna GMO Simen Solbakken Urbant landbruk Årsmelding 2023 35
Navn Fagområdet Ansvar fra ansatte John Erik S. Johansen Jordvern Anja Marie Jahr Melk Anders Huus Inn på tunet Amund Johnsrud Åse Sundvor Fjørfe Simen Solbakken Kornutvalget Lise W. Dynna Forskningsmidler over jordbruksavtalen Per Harald Agerup Konrad Kongshaug Grunneierrettigheter Erlend Stabell Daling Eiendomsregelverk Erlend Stabell Daling Beitenæringa: småfe og storfe (÷ melk) Anders Huus Grovfôr Anders Huus Vilt Finn Erlend Ødegård NBK Marte G. Iversen Arthur Salte HMS og Tryggere sammen Line Hildrum, Astrid Solberg/Elin Røed Landbrukets brannvernkomite Pål-Arne Oulie Velferd Anders Huus Elise Midling-Hansen Maktforholdene i verdikjeden for mat Hildegunn Gjengedal Miljø- og bærekraftsutvalget Pernille Bügel Bærekraftfondet Astrid Solberg/Elin Røed Erlend Fiskum Rovvilt Finn Erlend Ødegård Skog Per Harald Agerup NBU Carl-Fredrik Berthelsen Thor Johannes Rogneby Felleskjøpet Agri Solveig Bratteng Rønning Tine Merethe Sund Nortura Jorun Henriksen Norges Bygdekvinnelag Henrik Nordtun Gjertsen Norges Bygdeungdomslag Karl Fredrik Okkenhaug Ordfører Representantene fra samvirke, NBU, NBK og ordfører blir tatt med i diskusjoner på relevante temaer. 36 Årsmelding 2023
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzODg5MA==